5 grunner til å si ”Jeg er sint!”

Det kan være en slitsom oppgave å forsøke å skjule en følelse som sinne eller irritasjon, slik vi ofte gjør på jobb.

Til tross for dette opplever mange det som enda vanskeligere å snakke høyt om følelser. Fordelene ved å sette ord på følelsene sine, er likevel mange.

Her er fem gode grunner til å si ”jeg er sint” når du faktisk er det.

1. Det usagte skaper frykt

Mennesker er sosiale vesener med en innebygd radar som fanger opp andres følelser selv om de ikke blir uttrykt med ord. Det skjer automatisk og helt ubevisst. Problemet oppstår når det ikke er samsvar mellom det som sies og andre impulser som vår innebygde radar fanger opp.

Radaren er en liten del i hjernen som kalles amygdala. Den skanner kontinuerlig alle våre sanseinntrykk for å oppdage trusler mot vår overlevelse. På et femtedels sekund har amygdala kategorisert en impuls som enten en trussel (frykt) eller en belønning (glede) og satt i gang nødvendige kjemiske prosesser for en reaksjon. Det er mye raskere enn den rasjonelle hjernen (neocortex) klarer å analysere sanseinntrykkene.

Når du er sint, skuffet eller lei deg, og du tier om det, sender du ut blandete signaler om din emosjonelle tilstand. Den tvetydigheten vil andre menneskers amygdala oppleve som en trussel.

Hvis amygdala vurderer situasjonen som kritisk nok vil den totalt overstyre personens bevisste og rasjonelle jeg. Da går personen fort i kamp– eller fluktmodus, eller stivner til uten særlig mulighet for å ta imot ditt budskap og bidra til gode løsninger.

Kamp, flukt og stivne er nyttige reaksjoner når du møter reelle farer, men lite hensiktsmessige når du er i vanlig interaksjon med en medarbeider, kollega eller noen du er glad i.

Ved å si ”nå blir jeg sint” eller ”jeg er skuffet” reduserer du fryktresponsen hos den du snakker med fordi det er samsvar mellom dine ord og andre signaler du sender ut. Det gjør vedkommende mer mottakelig for ditt budskap og mer åpen for å finne gode løsninger.

2. Merkelapper trykker på bremsen

Du setter merkelapper på følelsene dine ved å nevne følelsen med ord, som når du sier ”nå jeg er sint” eller ”jeg er skuffet og lei meg”.

Studier ved UCLA i California antyder at når vi setter merkelapper på våre følelser aktiverer vi et senter i høyre del av hjernen som ofte kalles hjernens ”bremsepedal”. ”Bremsen” øker aktiviteten i én del av hjernens kontrollsenter, som i sin tur regulerer ned responsen i amygdala. Da oppstår det et lite mellomrom mellom stimuli og respons som kalles responsfleksibilitet.

Det lille mellomrommet kan du utnytte til å ta bedre styring over måten du reagerer på når du for eksempel blir sint, irritert eller frustrert. Dette er det samme mellomrommet vi trener på å utvide med mindfulnessmeditasjon.

Når du sier ”nå blir jeg sint” eller ”jeg er irritert” gir du deg selv større frihet og makt over kroppens kjemi til å velge den responsen som er best egnet i en gitt situasjon.

3. Tydelighet minker rommet for spekulasjon

Vi er som regel raske til å fantasere og spekulere på hvordan andre har det og hva de trenger i en gitt situasjon. Ofte merker vi ikke en gang at vi gjør det.

Problemet er at våre fantasier ofte ikke stemmer med virkeligheten til den andre personen. Derfor oppstår det lett misforståelser og vi foreslår løsninger som ikke matcher den andres behov. I verste fall kan dette svekke relasjonen mellom dere.

Når du forteller klart og tydelig hva du føler, reduserer du sjansen for å bli misforstått. Det gjør det lettere for andre å komme deg i møte på en god måte.

4. Integritet skaper tillit

Alt for ofte legger vi ansvaret for våre følelser på andre ved å si ”du gjør meg så sint”. Men sannheten er at den andre aldri har ansvar for dine følelser. Dine følelser er noe som skjer i deg som en følge av dine egne tanker om det den andre gjorde eller sa, eller som et signal om et behov du har. Å legge ansvaret for dine følelser på en annen skaper bare skyldfølelse, motstand og mistillit.

Når du tar ansvar og eierskap til dine egne følelser viser du integritet.

Du tar ansvar for følelsen din ved å si ”jeg er skuffet” eller ”jeg føler meg urolig” eller ”nå blir jeg sint”.

Det er umulig å anklage deg for å ha feil følelser. Følelsen er din. Derimot føler jeg større nærhet til deg når du deler hva som skjer i deg uten å unnskylde deg eller skyve ansvaret for følelsen over på meg. Det skaper tillit.

5. Følelser vekker empati

Når vi uttrykker våre følelser med integritet gjør vi oss sårbare ved at vi viser mer av hvem vi er. Den sårbarheten kan på magisk vis åpne veien inn til den andres hjerte. Da øker tilstedeværelsen i relasjonen.

Tilstedeværelse er en forutsetning for å vekke empati og medfølelse. Empati hjelper oss til å lytte etter det aller viktigste så vi kan finne gode løsninger sammen.

 

Gode ledere setter ord på sine følelser – også når de er sinte. Det kan du også gjøre. Da skaper du trygghet, viser integritet, er tydelig, vekker empati og bygger tillit hos dine medarbeidere. Det vil gjøre deg til en bedre leder.

Lykke til!

Epilog

Da jeg var yngre ble jeg veldig fort sint. Det kom enten ut på en eksplosiv måte, eller så brukte jeg mye energi på å skjule at jeg var sint. For det meste reagerte jeg. Jeg tror aldri jeg sa høyt ”jeg er sint”. Det gjør jeg nå.

Som voksen er det ingen som har vært så utspekulert gode til å trykke på min ”sinna-knapp” som mine barn. De er mine læremestere i mindfulness, responsfleksibilitet og kommunikasjon. Takk til guttene mine for god læring.

De er mitt speil, min treningsarena og mine sensorer. Hver dag er en eksamen, og jeg må sette ord på mine følelser slik at jeg unngår usikkerhet og misforståelser, klarer å styre min respons, skaper tillit og vekker deres empati.

Til det å sette ord på mine følelser kan jeg med stor glede si: Det gjør meg til en bedre pappa og en bedre leder – i de fleste tilfeller. Også når jeg blir sint.

 

---

Illustrasjonsbilde: Scandinavian StockPhoto

Artikkelen har stått på trykk i Ukeavisen Ledelse og er publisert på DagensPerspektiv.no

Likte du denne artikkelen?
Klikk den blå knappen nedenfor så slipper du gå glipp av den neste.

Kjenner du noen som kan ha nytte av å lese dette?
Vær raus og del artikkelen med dine venner og kolleger.